{"id":11736,"date":"2018-10-27T08:54:35","date_gmt":"2018-10-27T08:54:35","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=11736"},"modified":"2018-10-28T06:18:01","modified_gmt":"2018-10-28T06:18:01","slug":"li-idlibe-rola-tirkiye-simsartiye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=11736","title":{"rendered":"Li Idlib\u00ea rola Tirkiy\u00ea s\u00eemsartiye"},"content":{"rendered":"<p><strong>Ez\u00eez KOYL\u00dbOGL\u00db<\/strong><\/p>\n<p>D\u00eeplomasiya li ser S\u00fbriy\u00ea ya di navbera Dewlet\u00ean Yekb\u00fby\u00ee y\u00ean Emer\u00eeka \u00fb R\u00fbsya di asta her\u00ee jor de didome.\u00a0 R\u00fbs \u00fb Emer\u00eek\u00ee ketine nava bazarek dijwar. Ev bazar w\u00ea \u00e7awa bi encam bibe h\u00ea j\u00ee ne diyar e. L\u00ea ji niha de t\u00ea xuya kirin ku li gor\u00ee dem\u00ean ber\u00ea di mijara S\u00fbriy\u00ea de, R\u00fbs \u00fb Emer\u00eek\u00ee n\u00eaz\u00eek\u00ee hevb\u00fbne. Ev w\u00ea di rew\u015fa S\u00fbriy\u00ea de hin guhertinan bide \u00e7\u00eakirin. Bi taybet dewlet\u00ean s\u00eemsartiy\u00ea dikin, \u00ead\u00ee w\u00ea nikaribin wek ber\u00ea ji bazara S\u00fbriy\u00ea s\u00fbd werbigrin. Ez bi taybet gotina bazar\u00ea bikart\u00eenim, lewre him dewlet\u00ean c\u00eehan\u00ee him j\u00ee y\u00ean her\u00eam\u00ea S\u00fbriye kirine bazarek ku bes gel\u00ean S\u00fbriy\u00ea j\u00ea s\u00fbd wernagre. Y\u00ea her\u00ee z\u00eade di bazara S\u00fbriy\u00ea de dixwaze s\u00fbd werbigre \u00fb bi taybet ji bo gel\u00ea Kurd y\u00ean li S\u00fbriy\u00ea maf\u00ea xwe y\u00ean xwaz\u00ee bidest nexin, dewleta tirk ya dagirkere.<\/p>\n<p>Li S\u00fbriy\u00ea niha bazar ji n\u00fbve t\u00ea sererast kirin. Bi taybet pi\u015ft\u00ee qerisandina rew\u015fa Idlib\u00ea. Dewleta tirk ya dagirker wiha dide xuya kirin ku wek her ti\u015ft li gor\u00ee wan dime\u015fe. R\u00fbsya j\u00ee bi zimanek d\u00eeplomat\u00eek destek\u00ea dide dewleta tirk ya dagirker. L\u00ea rastiya ser erd\u00ea ne wiha ye. Li gor\u00ce plana R\u00fbs \u00fb tirkan w\u00ea heta 15\u2019\u00ea meh\u00ea hem\u00fb \u00e7ek\u00ean mezin \u00fb kom\u00ean \u00e7etey\u00ean xwe ji heta 20 k\u00eelometreyan ji xeta rej\u00eema S\u00fbriy\u00ea biki\u015fandana. L\u00ea ev neb\u00fb. D\u00eesa w\u00ea le\u015fker\u00ean R\u00fbs biketana w\u00ea her\u00eam\u00ea \u00fb \u00e7avd\u00ear\u00ee bikira. L\u00ea ev j\u00ee neb\u00fb. L\u00ea bi daxuyaniy\u00ean resm\u00ee dewleta tirk ya dagirker dib\u00eaje plan p\u00eak t\u00ea, R\u00fbs j\u00ee dib\u00eajin raste.<\/p>\n<p>\u00c7ima R\u00fbs dib\u00eajin raste?<\/p>\n<p>Ya rast\u00ee muxatab\u00ea R\u00fbsyay\u00ea ya Idlib ne dewleta tirk ya dagirker e. L\u00ea dewleta tirk ya dagirker wek s\u00eemsar\u00ea ji desp\u00eaka \u015fer\u00ea navxwey\u00ee y\u00ea S\u00fbriy\u00ea her xwe wek muxatab n\u00ee\u015fanda. L\u00ea dewleta tirk tu car\u00ee di mijara S\u00fbriy\u00ea de neb\u00fb muxatab\u00ea esas\u00ee. Di mijara Idlib\u00ea de j\u00ee rola dewleta tirk s\u00eemsartiye. Esas bazar di navbera DYE \u00fb R\u00fbsya de ye. R\u00fbsya di esas de ji tirkiy\u00ea re nab\u00eaje er\u00ea, ji Dewlet\u00ean Yekb\u00fby\u00ee y\u00ean Emer\u00eeka re dib\u00eaje er\u00ea peymana me p\u00eak t\u00ea.<\/p>\n<p>Dema ku R\u00fbs, \u00ceran \u00fb rej\u00eema S\u00fbriy\u00ea xwest wek her\u00eam\u00ean din y\u00ean Xuta, Hema, Deraa destp\u00eak\u00ea bi \u015ferek dijwar tehd\u00eet kirin \u00fb bi r\u00eaya dewleta tirk tesl\u00eem girtin, xwestin Idlib\u00ea j\u00ee wiha bikin. Di rast\u00ee de dewleta tirk li hember\u00ee Efr\u00een, Bab, Ezaz \u00fb Cerabl\u00fbs amadeb\u00fb dev ji Idlib\u00ea berde, l\u00ea Dewlet\u00ean Yekb\u00fby\u00ee y\u00ean Emer\u00eeka, dewlet\u00ean Ewrop\u00ee bi daxuyaniy\u00ean hi\u015fk dan \u00fb r\u00ea li p\u00ea\u015fiya \u00ear\u00ee\u015fek li ser Idlib\u00ea girtin. Dewleta Tirk wek hem\u00fb s\u00eemsaran dema d\u00eet ku \u00a0Emer\u00eeka \u00fb Ewropa di mijara \u00a0Idlib\u00ea de w\u00ea hember\u00ee R\u00fbsyay\u00ea cid\u00ee rawestin, Erdogan li p\u00ea\u015fiya ragihandin\u00ea gotin\u00ean xwe y\u00ean di civ\u00eena Tehran\u00ea kir. W\u00ea dem\u00ea\u00a0 xwestin wek b\u00eazaneb\u00fbn buye bidin n\u00ee\u015fandan j\u00ee, l\u00ea bi dem\u00ea re e\u015fkere b\u00fb ku, Erdogan pirr bizaneb\u00fbn ew gotinan li p\u00ea\u015fiya ragihandin\u00ea kir \u00fb li ser Idlib\u00ea mesaj da Emer\u00eeka \u00fb Ewropa.\u00a0 Wek hem\u00fb s\u00eemsaran\u00a0 Erdogan j\u00ee li ku berjewendiy\u00ean w\u00ee hebe wiha tevdigere.<\/p>\n<p>Di her dem\u00ea de s\u00eemsar dikarin heta cihek\u00ee kar\u00ea xwe bikin. Li S\u00fbriy\u00ea j\u00ee dema s\u00eemsartiya dewleta tirk ya dagirker k\u00eam maye. Heta niha dewleta tirk li ser nakokiy\u00ean R\u00fbsya \u00fb Dewlet\u00ean Yekb\u00fby\u00ee y\u00ean Emer\u00eeka s\u00eemsart\u00ee dikir. L\u00ea di dema daw\u00ee bi taybet li ser S\u00fbriy\u00ea d\u00eeplomasiya di navbera Emer\u00eeka \u00fb R\u00fbsya ku esas h\u00eaz\u00ean li ser S\u00fbriy\u00ea di nava t\u00eako\u015f\u00eenek pirr mezin de ne, wan hinek din j\u00ee n\u00eaz\u00eek\u00ee hevkir. Ev n\u00eaz\u00eekatiya di navbera Emer\u00eeka \u00fb R\u00fbsya de dibe ku \u00ead\u00ee Emer\u00eeka di mijara Idlib\u00ea de p\u00eaw\u00eest\u00ee bi s\u00eemsar\u00ea xwe Tirkiy\u00ea nebine. L\u00ea w\u00ea dewleta tirk ya dagirker s\u00eemsartiya xwe li ser \u00e7etey\u00ean gir\u00eaday\u00ee xwe bidom\u00eene. Ev j\u00ee w\u00ea ji aliy\u00ea R\u00fbs, \u00ceran \u00fb rej\u00eema S\u00fbriy\u00ea de \u00a0\u00e7iqas b\u00ea pejirandin, em \u00ea di dema p\u00ea\u015fiya me de bib\u00eenin.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Ez\u00eez KOYL\u00dbOGL\u00db D\u00eeplomasiya li ser S\u00fbriy\u00ea ya di navbera Dewlet\u00ean Yekb\u00fby\u00ee y\u00ean Emer\u00eeka \u00fb R\u00fbsya di asta her\u00ee jor de didome.\u00a0 R\u00fbs \u00fb Emer\u00eek\u00ee ketine nava bazarek dijwar. Ev bazar w\u00ea \u00e7awa bi encam bibe h\u00ea j\u00ee ne diyar e. L\u00ea ji niha de t\u00ea xuya kirin ku li gor\u00ee dem\u00ean ber\u00ea di mijara S\u00fbriy\u00ea [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":8783,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-11736","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11736","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11736"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11736\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11738,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11736\/revisions\/11738"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/8783"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11736"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11736"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11736"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}